Folk som har det bra på jobben er sjeldnare sjuke. Det er heile hemmeligheten.
Noreg brukar over 215 milliard kroner per år på sjukepenger og uføretrygd. Meir enn heile forsvarsbudsjettet. Vi kunne senka det beløpet betydeleg — utan å kutte tenestene eller presse folk hardare.
I staden skal vi gjera det motsette: investera i god leiing, betre arbeidsmiljø og menneske som trivst på jobben. Det kostar mindre enn det spara, og det er det einaste som verkeleg fungerer.
Sjukepenger kvart år
74,9 mrd.
utbetald
Uføretrygd kvart år
140,7 mrd.
utbetald
Saman
Over 215 milliard kr
— meir enn heile forsvarsbudsjettet
Viss vi berre senka sjukefraværet i offentleg sektor med eitt prosentpoeng — frå 6,9 % til 5,9 % — ville vi spara 7,5 milliard kroner per år. Det er ikkje snakk om magiske tal. Det er faktisk heilt mogleg.
Sjukefraværet er høgare i offentleg og kommunal sektor enn i privat næringsliv. Det er ikkje fordi folk er svakare eller mindre arbeidsvillege. Det er fordi arbeidsplassane er dårleg organiserte.
Ein ansteld som tek permisjon eller blir sjukemeld gjer det fordi jobben — eller leiinga — ikkje er bærekraftig. Ikkje fordi vedkommande manglar vilje. Det er arbeidsplassen som må endrast.
Ikkje løpa fortare
Når vi snakkar om effektiviseringa, meiner vi ikkje at ansatte skal pressast hardare eller ha større arbeidsmengd.
Ikkje gjera meir med færre folk
Ein avdeling med lågt budsjett som skal klara det same med halvparten av personalet endar opp med høgt sjukefravær og dårlege resultat.
Ikkje kutte og håpa
Kutt i budsjett utan investering i løysingar gir berre mindre ro og meir stress — og høgare sjukefravær.
Ikkje sjå på tala aleine
Ein avdeling med lågt budsjett og 15 % sjukefravær er IKKJE billeg — den er dårleg driven. Effektivitet skal alltid målast inkludert sjukefravær.
Effektiviseringa betyr at menneske skal få det betre på jobben — og som ein følge av det skal bedrifter og organisasjonar fungera betre.
Betre arbeidsmiljø
Folk trivst, sosialt samhald, oversynslege oppgåver
Lågare sjukefravær
Folk er mindre sjuke fordi dei trivst og ikkje er utmatta
Lågare kostnader
Færre sjukepenger, høgare produktivitet, betre kvalitet
Det einaste som verkeleg fungerer er god leiing. Ein dyktig leidar som forstår menneske, organiserer arbeid fornuftig og skapar tillit — det er den raskaste vegen til betre arbeidsmiljø.
Å vera best i faget betyr ikkje at du er best til å leia menneske. Det er to heilt ulike kompetansar:
Begge roller skal ha lik status og respekt. Det skal ikkje vera meir prestisje i den eine enn den andre. Og folk skal velja kva veg dei vil gå basert på det dei er gode på — ikkje fordi leiing er den «naturlege» karrierevegen for dyktige folk.
Vår fyrste og viktigaste investering er massiv satsing på utvikling av leidarar i offentleg sektor. Det er billegast, det gir raskast avkasting, og det skal vera fase 1 i gjennomføringsplanen.
Vi vil ta lærdom frå Forsvaret: gi målet og rammene, men stol på at folk finn vegen. Sånn leiing tek bort unødvendige barrierar og gir folk fridom til å gjera jobben sin rett.
Etter kvar oppgåve, prosjekt eller periode snakkar heile laget open om kva som fungerte og kva som ikkje fungerte — uavhengig av posisjon. Det gjer at organisasjonen lærer og blir betre.
Leidarar skal målast på arbeidsmiljø og trivsel, ikkje berre på budsjett og produksjon. Viss arbeidsmiljøet er dårleg, er resultatet ikkje så bra allikevel — og kostnadane er høgare gjennom sjukefravær.
Leidarar skal ha opplæring i arbeidsmiljø, psykologi, konfliktløysing og motivasjon. Det er ikkje noko ein lærer ved å berre jobba i faget sitt.
Dette investerer vi i frå dag ein — og det betalar seg raskt.
Ein 25-åring og ein 58-åring er ikkje like — og det er ein styrke, ikkje eit problem. Dei har ulike evner, energi og styrkar i ulike livsperiodar.
Unge menneske (20–40)
Styrke: Intensitet, tempo, energi, lyst til å læra
Beste rolle: Nye oppgåver, innovasjon, forsøk og feila
Eldre menneske (50–70)
Styrke: Erfaring, oversikt, dom og stabilitet
Beste rolle: Mentoring, rettleiing, kvalitetskontroll, leiing
Fyrste gong samfunnet investerer tungt i individet er gjennom utdanning i 20-åra. Vi vil innføra ein annan stor investering — tilgjengeleg frå 40 til 60: omskolering.
Eit strukturert program på 6–12 månader som gir deg pedagogikk, rettleiarkompetanse eller leiing, oppå den erfaringa du allereie har. Formålet er å flytta folk frå roller som kroppen eller bransjen ikkje lenger tåler, til roller der erfaringa deira er uvurderleg.
Omskolering finansierast som livsftasestøtte gjennom NAV — same modell som studiefinansiering: basisstipend pluss progresjonspremie. Programmet kostar ca. 200 000 kr per person. Alternativet — sjukemeld, tidlegpensjon, uførheit — kostar millionar.
Omskolering løyser tre problem samanstilt: den gir seniorar ein verdig og meiningsfull avslutning på yrkeslivet, den løyser mangelen på lærarar og rettleiararar med praktisk erfaring, og den reduserer sjukefravær og tidlegpensjonnering.
Målet er at omskolering ved 55 blir like naturleg som førstegangstjeneste ved 19.
Dei tyngste yrkane skal avlastast. Ikkje ved å kutte folk eller presse dei hardare — men ved å fjerna det som sliter dei ut.
Massiv satsing på robotikk og automatisering av det som er mest belastande — tunge løft i helse og omsorga, repetitive oppgåver i industri, arbeid som sliter på kroppen.
Folk skal kunna rotera mellom oppgåver som bruker kroppen på ulik måte, slik at ingen einskildpart blir overkradd.
Menneske i dei mest belastande jobbane skal kunna arbeita færre timar enn andre — med tilsvarande lønnstilskot frå arbeidsgivaren og samfunnet.
Prinsippet: Vi skal ikkje ha sliterne — men vi erkjenner at dei finst i dag, og vi skal ta vare på dei medan vi jobbar for å fjerna grunnlaget.
Ta vare på ansatte
↓
Lågare sjukefravær
↓
Lågare kostnader
↓
Rom for lågare skatt
↓
Meir fridom for menneske
Arbeidsglede er ikkje eit mål i seg sjølv. Det er ikkje eit luksuskonsept for fredsfyller. Det er den mest effektive og billegaste vegen til eit rikt og fritt samfunn.
Når folk har det bra på jobben, trivst dei, blir mindre sjuke, og jobbar betre. Kostnadane synker. Og når kostnadane synker, kan vi senka skatten og gi folk meir fridom til å byggja liv som betyr noko for dei.
Arbeidsglede er berre eitt av fleire område i partiprogrammet. Sjå heile politikken vår på arbeidsliv, helse, teknologi og meir.
Les heile partiprogrammet