Arbeidsglede
Den beste effektiviseringen

Folk som har det bra på jobb er sjeldnere syke. Det er det hele hemmeligheten.

Norge bruker over 215 milliarder kroner per år på sykepenger og uføretrygd. Mer enn hele forsvarsbudsjettet. Vi kunne senke det beløpet betraktelig — uten å kutte tjenestene eller presse folk hardere.

I stedet skal vi gjøre det motsatte: investere i god ledelse, bedre arbeidsmiljø og mennesker som trives på jobben. Det koster mindre enn det spart, og det er det eneste som virkelig fungerer.

Problemet — Sykefraværets pris

Sykepenger hvert år

74,9 mrd.

utbetalt

Uføretrygd hvert år

140,7 mrd.

utbetalt

Til sammen

Over 215 milliarder kr

— mer enn hele forsvarsbudsjettet

En prosent spart er 7,5 milliarder tjent

Hvis vi bare senket sykefraværet i offentlig sektor med ett prosentpoeng — fra 6,9 % til 5,9 % — ville vi spart 7,5 milliarder kroner per år. Det er ikke snakk om magiske tall. Det er faktisk helt mulig.

Offentlig sektor er verre enn privat

Sykefraværet er høyere i offentlig og kommunal sektor enn i privat næringsliv. Det er ikke fordi folk er svakere eller mindre arbeidsvillege. Det er fordi arbeidsplassene er dårlig organisert.

Folk slites ut, ikke fordi de er svake

En ansatt som tar permisjon eller blir sykmeldt gjør det fordi jobben — eller ledelsen — ikke er bærekraftig. Ikke fordi vedkommende mangler vilje. Det er arbeidsplassen som må endres.

Hva effektivisering IKKE betyr

  • Ikke løpe fortere

    Når vi snakker om effektivisering, mener vi ikke at ansatte skal presses hardere eller ha større arbeidsmengde.

  • Ikke gjøre mer med færre folk

    En avdeling med lavt budsjett som skal klare det samme med halvparten av personalet ender opp med høyt sykefravær og dårlige resultater.

  • Ikke kutte og håpe

    Kutt i budsjett uten investeringer i løsninger gir bare mindre ros og mer stress — og høyere sykefravær.

  • Ikke se på tallene alene

    En avdeling med lavt budsjett og 15 % sykefravær er IKKE billig — den er dårlig drevet. Effektivitet skal alltid måles inkludert sykefravær.

Hva effektivisering BETYR

Effektivisering betyr at mennesker skal få det bedre på jobben — og som en følge av det, skal bedrifter og organisasjoner fungere bedre.

Bedre arbeidsmiljø

Folk trives, sosialt samhold, oversiktelige oppgaver

Lavere sykefravær

Folk er mindre syke fordi de trives og ikke er utmattet

Lavere kostnader

Færre sykepenger, høyere produktivitet, bedre kvalitet

Det eneste som virkelig fungerer er god ledelse. En dyktig leder som forstår mennesker, organiserer arbeid fornuftig og skaper tillit — det er den raskeste veien til bedre arbeidsmiljø.

Ledelse og faglige roller skal ikke blandes

Å være best i faget betyr ikke at du er best til å lede mennesker. Det er to helt forskjellige kompetanser:

Begge roller skal ha lik status og respekt. Det skal ikke være mer prestisje i den ene enn den andre. Og folk skal velge hvilken vei de vil gå basert på det de er gode på — ikke fordi ledelse er den «naturlige» karriereveien for dyktige folk.

Det største løftet — Offentlige ledere

Vår første og viktigste investering er massiv satsing på utvikling av ledere i offentlig sektor. Det er billigst, det gir raskest avkastning, og det skal være fase 1 i gjennomføringsplanen.

Oppdragsbasert ledelse

Vi vil ta lærdom fra Forsvaret: gi målet og rammene, men stol på at folk finner veien. Slik ledelse tar bort unødige barrierer og gir folk frihet til å gjøre jobben sin rett.

Læringskultur

Etter hver oppgave, prosjekt eller periode snakker hele laget åpent om hva som fungerte og hva som ikke fungerte — uavhengig av posisjon. Det gjør at organisasjonen lærer og blir bedre.

Måling på det som betyr noe

Ledere skal måles på arbeidsmiljø og trivsel, ikke bare på budsjett og produksjon. Hvis arbeidsmiljøet er dårlig, er resultatet ikke så bra allikevel — og kostnadene er høyere gjennom sykefravær.

Kompetanse på mennesker

Ledere skal ha opplæring i arbeidsmiljø, psykologi, konfliktløsning og motivasjon. Det er ikke noe man lærer ved å bare jobbe i faget sitt.

Dette investerer vi i fra dag én — og det betaler seg raskt.

Forstå livsfasene

En 25-åring og en 58-åring er ikke like — og det er en styrke, ikke et problem. De har ulike evner, energi og styrker i ulike livsperioder.

Unge mennesker (20–40)

Styrke: Intensitet, tempo, energi, lyst til å lære

Beste rolle: Nye oppgaver, innovasjon, forsøk og feile

Eldre mennesker (50–70)

Styrke: Erfaring, oversikt, dom og stabilitet

Beste rolle: Mentoring, veiledning, kvalitetskontroll, ledelse

Reutdannelse: Samfunnets andre store investering

Første gang samfunnet investerer tungt i individet er gjennom utdanning i 20-årene. Vi vil innføre en annen stor investering — tilgjengelig fra 40 til 60: reutdannelse.

Et strukturert program på 6–12 måneder som gir deg pedagogikk, veilederkompetanse eller ledelse, oppå den erfaringen du allerede har. Formålet er å flytte folk fra roller som kroppen eller bransjen ikke lenger tåler, til roller der erfaringen deres er uvurderlig.

Reutdannelse finansieres som livsfasestøtte gjennom NAV — samme modell som studiefinansiering: basisstipend pluss progresjonspremie. Programmet koster ca. 200 000 kr per person. Alternativet — sykmelding, tidligpensjon, uførhet — koster millioner.

Reutdannelse løser tre problemer samtidig: den gir seniorer en verdig og meningsfull avslutning på yrkeslivet, den løser mangelen på lærere og veiledere med praktisk erfaring, og den reduserer sykefravær og tidligpensjonering.

Målet er at reutdannelse ved 55 blir like naturlig som førstegangstjeneste ved 19.

Les mer om reutdannelse i partiprogrammet

Skåne sliterne

De tyngste yrkene skal avlastes. Ikke ved å kutte folk eller presse dem hardere — men ved å fjerne det som sliter dem ut.

Teknologi skal fjerne det tunge

Massiv satsing på robotikk og automatisering av det som er mest belastende — tunge løft i helse og omsorg, repetitive oppgaver i industri, arbeid som sliter på kroppen.

Rotasjonsordninger og fleksibilitet

Folk skal kunne rotere mellom oppgaver som bruker kroppen på ulik måte, slik at ingen enkeltdel blir overskadd.

Redusert arbeidstid for sliterne

Mennesker i de mest belastende jobbene skal kunne arbeide færre timer enn andre — med tilsvarende lønnstilskudd fra arbeidsgiveren og samfunnet.

Prinsippet: Vi skal ikke ha sliterne — men vi erkjenner at de finnes i dag, og vi skal ta vare på dem mens vi jobber for å fjerne grunnlaget.

Den røde tråden

Ta vare på ansatte

Lavere sykefravær

Lavere kostnader

Rom for lavere skatt

Mer frihet for mennesker

Arbeidsglede er ikke et mål i seg selv. Det er ikke et luksuskonsept for fredsfyller. Det er den mest effektive og billigste veien til et rikt og fritt samfunn.

Når folk har det bra på jobb, trives de, blir mindre syke, og jobber bedre. Kostnadene synker. Og når kostnadene synker, kan vi senke skatten og gi folk mer frihet til å bygge liv som betyr noe for dem.

Se hele gjennomføringsplanen — fase 1 starter her

Vil du lese mer?

Arbeidsglede er bare ett av flere områder i partiprogrammet. Se hele politikken vår på arbeidsliv, helse, teknologi og mer.

Les hele partiprogrammet