Gjennomføringsplan 2027–2050

Et partiprogram er ikke en ønskeliste. Rekkefølgen ting gjøres i, er like viktig som hva som gjøres.

Denne planen viser hvordan vi implementerer partiprogrammet over 25 år — i fem faser som bygger på hverandre. Hver fase har konkrete reformer, budsjetterte kostnader, estimerte besparelser og målepunkter.

Vi starter ikke med å kutte og håpe. Vi starter med å investere i mennesker — ledelse, utdanning, teknologi — for deretter å høste besparelser gjennom bedre resultater. Når besparelsene kommer, frigir det rom for lavere skatter og mer frihet.

Oversikt over alle fem faser

Fase Beskrivelse Årlig kostnad (mrd.) Årlig besparelse (mrd.) Netto (mrd.) År
1 Ledelse og arbeidsmiljø 4,5 7,5 +3 2027–2029
2 Teknologi og studiefinansiering 28 11,5 −16,5 2029–2033
3 Skatt og struktur 34 16 −18 2031–2035
4 Offentlig/privat og reutdannelse 12 1,5 −10,5 2033–2040
5 Langsiktig høsting 2,6 7,2 +4,6 2034–2050
TOTALT 81,1 43,7 −37,4 2027–2050
Fase 1

Ledelse og arbeidsmiljø (2027–2029)

Hva vi gjør

Vi begynner med å øke kvaliteten på arbeidsmiljøet i offentlig sektor. En ansatt som har det bra, er sjeldnere syk. En leder som er dyktig, gjør mennesker mer produktive. Vi investerer i lederkompetanse, bedre målinger og piloter av den nye samfunnshusmodellen.

Reformer

  • Lederutvikling offentlig sektor: Systematisk coaching, tilgang til topplederprogrammer, bedre rekruttering. Kostnad: 3 mrd. kr årlig.
  • Ny effektivitetsmåling: Sykefravær inkludert som KPI ved siden av økonomi. Kostnad: 0,5 mrd. kr årlig.
  • Samfunnshus-piloter: Test av modellen i 5–10 kommuner. Kostnad: 1 mrd. kr årlig.

Besparelser

  • Redusert sykefravær: 1 prosentpoeng lavere sykefravær i offentlig sektor (7,5 mrd. kr).
Netto fase 1: +3 mrd. kr årlig (vi får inn mer enn vi bruker)

Spørsmål vi må stille

  • Hvordan sikrer vi at lederutvikling faktisk endrer praksis i kommune og fylke?
  • Hvordan måler vi arbeidsmiljø på en måte som motiverer, ikke straffer?
  • Hvilke kommuner skal få være pilotkommuner for samfunnshuset?
Fase 2

Teknologi og studiefinansiering (2029–2033)

Hva vi gjør

Nå er det tid for større investeringer. Vi innfører stipend-basert studiefinansiering (ikke lån), gratis barnehage, og satser stort på teknologi i helse, omsorg og industri. Vi tester også den nye trygdemodellen i pilotprosjekter.

Reformer

  • Livsfasestøtte studenter (NAV): Stipend med basis + progresjonspremie. Kostnad: 9 mrd. kr årlig.
  • Gratis barnehage: Full implementering. Kostnad: 10 mrd. kr årlig.
  • Teknologisatsing: Helse, omsorg, industri — AI, automatisering, bedre verktøy. Kostnad: 6 mrd. kr årlig.
  • Yrkesfag dimensjonering: Tilpass kapasitet til faktiske jobbmarkedsbehov. Kostnad: 2 mrd. kr årlig.
  • Trygdemodell piloter: Test nye rutiner og støtteformer. Kostnad: 1 mrd. kr årlig.

Besparelser

  • Økt yrkesdeltakelse: Mer foreldre (spesielt mødre) i jobb etter gratis barnehage (4 mrd. kr).
  • Teknologi reduserer sykefravær: Bedre arbeidsverktøy, færre skader, bedre helse (7,5 mrd. kr).
Netto fase 2: −16,5 mrd. kr årlig (vi investerer mer enn vi får inn — men det kommer senere)

Spørsmål vi må stille

  • Hvordan skal stipendene dimensjoneres? Skal alle få like mye, eller skal det justeres etter behov?
  • Gratis barnehage — hva med kvalitetssikring? Hvordan sikrer vi nok kvalifiserte ansatte?
  • Hvilken teknologi gir mest effekt per krone i helse og omsorg?
  • Hvordan jobber vi med opplæring og omstilling for ansatte som blir berørt av automatisering?
Fase 3

Skatt og struktur (2031–2035)

Hva vi gjør

Besparelsene fra fase 1 og 2 begynner å vise seg. Nå kan vi gjøre større skatteendringer som stimulerer økonomien. Vi fjerner uproduktive avgifter, gjør strukturreformer i trygdesystemet nasjonalt, og støtter næringsliv gjennom skattefradrag for håndverkertjenester.

Reformer

  • Skattefradrag håndverkertjenester: ROT-liknende ordning (renovering, ombygging, reparasjon). Kostnad: 6 mrd. kr årlig.
  • Fjerne dokumentavgift: Oppvarming av boligmarkedet og mindre sortsystemer. Kostnad: 10 mrd. kr årlig.
  • Gevinstskatt på bolig: Introdusere gevinstskatt ved salg (inntekt). Inntekt: +8 mrd. kr årlig.
  • Heve formuesskatt bunnfradrag: Frigjør kapital til investering. Inntekt: +6 mrd. kr årlig.
  • Universell kapitalkonto: Alle får mulighet til å bygge kapital fra 18 år. Kostnad: 2 mrd. kr årlig.
  • Trygdemodell nasjonal: Innfør systemet nasjonalt basert på pilotfunn. Kostnad: 4 mrd. kr årlig.

Besparelser

  • Redusert svart økonomi: Skattefradrag for håndverkertjenester gjør sort arbeid mindre attraktivt (3 mrd. kr).
  • Flere uføre i (del)arbeid: Ny trygdemodell med mykere overganger (5 mrd. kr).
Netto fase 3: −18 mrd. kr årlig (fortsatt investeringsfase, men effektene blir sterkere)

Spørsmål vi må stille

  • Gevinnskatten på bolig — hvordan skal den fungere? Skal den være progressiv?
  • Skattefradrag håndverkertjenester — hvordan unngår vi misbuk?
  • Universell kapitalkonto — hvordan sikrer vi at det blir brukt til investering, ikke konsum?
  • Trygdemodell — hvilke grupper skal prioriteres i piloter, og hvordan måler vi lykke?
Fase 4

Offentlig/privat og reutdannelse (2033–2040)

Hva vi gjør

Vi ruller ut samfunnshuset nasjonalt, gjør strukturreformer i helse og offentlig sektor, og starter massiv reutdannelse. En 55-åring som har jobbet i 30 år kan nå bli yrkesfaglærer eller klinisk veileder. Dette gir verdighet, reduserer sykefravær, og løser lærer- og omsorgsmangel.

Reformer

  • Samfunnshus nasjonal utrulling: Fra pilot til landsdekkende modell. Kostnad: 8 mrd. kr årlig.
  • Strukturreformer helse/offentlig: Samlokalisering, digitalisering, bedre flyt. Kostnad: 3 mrd. kr årlig.
  • Reutdannelsesprogram oppstart: 6–12 måneders program med pedagogikk/veilederkompetanse. Kostnad: 1 mrd. kr årlig.

Besparelser

  • Samlokalisering: Samme by, samme hus — færre lokaler, bedre samarbeid (1 mrd. kr).
  • Reutdannelse redusert sykefravær: Folk som blir lærer eller veileder, trivs bedre (0,5 mrd. kr).
Netto fase 4: −10,5 mrd. kr årlig (fortsatt investeringsfase, men størrelsen synker)

Spørsmål vi må stille

  • Reutdannelse — hvilke yrker prioriteres? Lærer, veileder, pleier?
  • Skal det være en rett eller et tilbud? Hvor mange skal vi ta inn per år?
  • Hvordan sikrer vi at disse kortprogrammene gir reell kompetanse?
  • Samfunnshus — hvem leder det lokalt, og hvordan samarbeider de tjenestene?
Fase 5

Langsiktig høsting (2034–2050)

Hva vi gjør

Her snur det. Alle investeringene fra fase 1–4 har slått inn. Besparelsene er større enn kostnadene. Nå kan vi faktisk senke skattene, og mennesker har mer frihet og ro til å bygge liv som betyr noe for dem.

Reformer

  • Reutdannelse full skala: 5000 plasser per år, fast ordning. Kostnad: 1,75 mrd. kr årlig.
  • Utlandsprogram uføre/pensjonister: Støtte til de som ønsker å leve billigere steder (bilateral oppfølging). Kostnad: 0,3 mrd. kr årlig.
  • Skattelette: Resultat av alle besparelsene — folk får beholde mer av det de tjener. Kostnad: 0,5 mrd. kr årlig.

Besparelser

  • Reutdannelse redusert sykefravær: Folk i meningsfulle job blir ikke syke (2,9 mrd. kr).
  • Reduserte helseutgifter utland: Færre pensjonister som må ha eksternhjelp (0,8 mrd. kr).
  • Økt skattegrunnlag: Mer yrkesdeltakelse, bedre produktivitet (3,5 mrd. kr).
Netto fase 5: +4,6 mrd. kr årlig (vi høster og kan gi tilbake til mennesker)

Spørsmål vi må stille

  • Hvordan sikrer vi at skatteletten treffer folk som trengs det mest?
  • Utlandsprogram — hvordan sørger vi for at folk ikke faller utenfor NAV-systemet?
  • Hvordan måler vi at mennesker faktisk har det bedre, ikke bare at tallene ser fine ut?

Bakgrunnsantagelser

Denne planen bygger på følgende baseline-tall fra statsbudsjettet og SSB:

Viktig: Om disse tallene

Alle tall er estimater basert på best tilgjengelig data fra statsbudsjettet, NAV og SSB. Modellen er bygget slik at den kan justeres etter hvert som vi får bedre data.

Det finnes «hull» som må utredes nærmere:

  • Distriktsinfrastruktur (ferger, småflyplasser, lokalsykehus) — detaljer ikke avklart
  • Akvakultur og oppdrett — mer konkret politikk må defineres
  • Landbruksmodell — retningen er klar, men konkrete løsninger mangler
  • Reutdannelse — hvilke yrker prioriteres, og rettighet vs. tilbud må avklares

Målet er ikke perfeksjon, men å vise at partiprogrammet er gjennomførbart og ikke bare ønsketenking.