Gjennomføringsplan 2027–2050

Eit partiprogram er ikkje ei ønskjeliste. Rekkefølgja ting blir gjorde i, er like viktig som kva som blir gjorde.

Denne planen viser korleis vi implementerer partiprogrammet over 25 år — i fem faser som byggjer på kvarandre. Kvar fase har konkrete reformar, budsjetterte kostnadar, estimerte besparingar og målepunkt.

Vi startar ikkje med å kutte og håpe. Vi startar med å investere i mennesker — leiarskap, utdanning, teknologi — for deretter å høste besparingar gjennom betre resultat. Når besparingane kjem, frigjer det rom for lågare skattar og meir fridom.

Oversikt over alle fem fasane

Fase Skildring Årleg kostnad (mrd.) Årleg besparing (mrd.) Netto (mrd.) År
1 Leiarskap og arbeidsmiljø 4,5 7,5 +3 2027–2029
2 Teknologi og studiefinansiering 28 11,5 −16,5 2029–2033
3 Skatt og struktur 34 16 −18 2031–2035
4 Offentleg/privat og reutdanning 12 1,5 −10,5 2033–2040
5 Langsiktig høsting 2,6 7,2 +4,6 2034–2050
TOTALT 81,1 43,7 −37,4 2027–2050
Fase 1

Leiarskap og arbeidsmiljø (2027–2029)

Kva vi gjer

Vi startar med å auke kvaliteten på arbeidsmiljøet i offentleg sektor. Ein tilsett som har det bra, er sjeldnare sjuk. Ein leiar som er dyktig, gjer menneske meir produktiv. Vi investerer i leiarkompetanse, betre målingar og pilotar av den nye samfunnshusmodellen.

Reformar

  • Leiurutvikling offentleg sektor: Systematisk coaching, tilgang til toppleiarprogrammar, betre rekruttering. Kostnad: 3 mrd. kr årleg.
  • Ny effektivitetsmåling: Sjukefråvær inkludert som KPI ved sida av økonomi. Kostnad: 0,5 mrd. kr årleg.
  • Samfunnshus-pilotar: Test av modellen i 5–10 kommunar. Kostnad: 1 mrd. kr årleg.

Besparingar

  • Redusert sjukefråvær: 1 prosentpoeng lågare sjukefråvær i offentleg sektor (7,5 mrd. kr).
Netto fase 1: +3 mrd. kr årleg (vi får inn meir enn vi brukar)

Spørsmål vi må stille

  • Korleis sikrar vi at leiurutvikling faktisk endrar praksis i kommune og fylke?
  • Korleis måler vi arbeidsmiljø på ein måte som motiverer, ikkje straffer?
  • Kva kommunar skal få vere pilotkommunar for samfunnshuset?
Fase 2

Teknologi og studiefinansiering (2029–2033)

Kva vi gjer

No er det tid for større investeringar. Vi innfører stipend-basert studiefinansiering (ikkje lån), gratis barnehage, og satsar stort på teknologi i helse, omsorg og industri. Vi testar også den nye trygdmodellen i pilotprosjekt.

Reformar

  • Livssfasestøtte studentar (NAV): Stipend med basis + progresjonspremie. Kostnad: 9 mrd. kr årleg.
  • Gratis barnehage: Full implementering. Kostnad: 10 mrd. kr årleg.
  • Teknologisatsing: Helse, omsorg, industri — AI, automatisering, betre verktøy. Kostnad: 6 mrd. kr årleg.
  • Yrkesfag dimensjonering: Tilpass kapasitet til faktiske jobbmarknadsbehovet. Kostnad: 2 mrd. kr årleg.
  • Trygdmodell pilotar: Test nye rutinar og støtteformer. Kostnad: 1 mrd. kr årleg.

Besparingar

  • Auka yrkesdeltaking: Fleire foreldre (særleg mødrer) i jobb etter gratis barnehage (4 mrd. kr).
  • Teknologi reduserer sjukefråvær: Betre arbeidsverktøy, færre skader, betre helse (7,5 mrd. kr).
Netto fase 2: −16,5 mrd. kr årleg (vi investerer meir enn vi får inn — men det kjem seinare)

Spørsmål vi må stille

  • Korleis skal stipenda dimensjonerast? Skal alle få like mykje, eller skal det justerast etter behov?
  • Gratis barnehage — kva med kvalitetssikring? Korleis sikrar vi nok kvalifiserte tilsette?
  • Kva teknologi gir mest effekt per krone i helse og omsorg?
  • Korleis jobbar vi med opplæring og omstilling for tilsette som blir berørte av automatisering?
Fase 3

Skatt og struktur (2031–2035)

Kva vi gjer

Besparingane frå fase 1 og 2 byrjar å vise seg. No kan vi gjere større skatterandringar som stimulerer økonomien. Vi fjernar uprduktive avgifter, gjer strukturreformar i trygdesystemet nasjonalt, og støttar næringsliv gjennom skattafradrag for handverkartjenester.

Reformar

  • Skattafradrag handverkartjenester: ROT-liknande ordning (renovering, ombygging, reparasjon). Kostnad: 6 mrd. kr årleg.
  • Fjerne dokumentavgift: Oppvarming av bustadmarknaden og mindre sortsystem. Kostnad: 10 mrd. kr årleg.
  • Gevinstskatt på bustad: Introdusere gevinstskatt ved sal (inntekt). Inntekt: +8 mrd. kr årleg.
  • Heve formuesskatt bunnfradrag: Frigjere kapital til investering. Inntekt: +6 mrd. kr årleg.
  • Universell kapitalkonto: Alle får moglegheit til å byggje kapital frå 18 år. Kostnad: 2 mrd. kr årleg.
  • Trygdmodell nasjonal: Innfør systemet nasjonalt basert på pilotfunn. Kostnad: 4 mrd. kr årleg.

Besparingar

  • Redusert svart økonomi: Skattafradrag for handverkartjenester gjer sort arbeid mindre attraktivt (3 mrd. kr).
  • Fleire ufør i (del)arbeid: Ny trygdmodell med mykare overgongar (5 mrd. kr).
Netto fase 3: −18 mrd. kr årleg (framleis investeringsfase, men effektane blir sterkare)

Spørsmål vi må stille

  • Gevinnskatten på bustad — korleis skal ho fungere? Skal ho vere progressiv?
  • Skattafradrag handverkartjenester — korleis unngår vi misbuk?
  • Universell kapitalkonto — korleis sikrar vi at ho blir brukt til investering, ikkje konsum?
  • Trygdmodell — kva grupper skal prioriterast i pilotar, og korleis måler vi lykke?
Fase 4

Offentleg/privat og reutdanning (2033–2040)

Kva vi gjer

Vi rullar ut samfunnshuset nasjonalt, gjer strukturreformar i helse og offentleg sektor, og startar massiv reutdanning. Ein 55-åring som har jobba i 30 år kan no bli yrkesfaglærar eller klinisk veileder. Dette gir verdskap, reduserer sjukefråvær, og løyser lærar- og omsorgsmangel.

Reformar

  • Samfunnshus nasjonal utrulling: Frå pilot til landsdekkjande modell. Kostnad: 8 mrd. kr årleg.
  • Strukturreformar helse/offentleg: Samlokalisering, digitalisering, betre flyt. Kostnad: 3 mrd. kr årleg.
  • Reutdanningsprogram oppstart: 6–12 månadars program med pedagogikk/veiledarkompetanse. Kostnad: 1 mrd. kr årleg.

Besparingar

  • Samlokalisering: Samme by, same hus — færre lokale, betre samarbeid (1 mrd. kr).
  • Reutdanning redusert sjukefråvær: Folk som blir lærar eller veileder, trivst betre (0,5 mrd. kr).
Netto fase 4: −10,5 mrd. kr årleg (framleis investeringsfase, men storrleiken fell)

Spørsmål vi må stille

  • Reutdanning — kva yrke prioriterast? Lærar, veileder, pleiar?
  • Skal det vere ein rett eller eit tilbod? Kor mange skal vi ta inn per år?
  • Korleis sikrar vi at desse kortprogramma gir reell kompetanse?
  • Samfunnshus — kven leilar det lokalt, og korleis samarbeida dei tenestene?
Fase 5

Langsiktig høsting (2034–2050)

Kva vi gjer

Her snur det. Alle investeringane frå fase 1–4 har slått inn. Besparingane er større enn kostnadane. No kan vi faktisk senke skattar, og menneske har meir fridom og ro til å byggje liv som betyr noko for dei.

Reformar

  • Reutdanning full skala: 5000 plassar per år, fast ordning. Kostnad: 1,75 mrd. kr årleg.
  • Utlandsprogram ufør/pensjonister: Støtte til dei som ønskjer å leve billegare stader (bilateral oppfølging). Kostnad: 0,3 mrd. kr årleg.
  • Skattelette: Resultat av alle besparingane — folk får beholde meir av det dei tener. Kostnad: 0,5 mrd. kr årleg.

Besparingar

  • Reutdanning redusert sjukefråvær: Folk i meiningsfull jobb blir ikkje sjuke (2,9 mrd. kr).
  • Reduserte helseutgifter utland: Færre pensjonisatar som må ha eksternjhjelp (0,8 mrd. kr).
  • Auka skattegrunnlag: Meir yrkesdeltaking, betre produktivitet (3,5 mrd. kr).
Netto fase 5: +4,6 mrd. kr årleg (vi høster og kan gi attende til menneske)

Spørsmål vi må stille

  • Korleis sikrar vi at skattelettten treffer folk som treng det mest?
  • Utlandsprogram — korleis sørgjar vi for at folk ikkje fell utanfor NAV-systemet?
  • Korleis måler vi at menneske faktisk har det betre, ikkje berre at tala ser fine ut?

Bakgrunnsantagelsar

Denne planen byggjer på følgjande baseline-tal frå statsbudsjettet og SSB:

Viktig: Om desse tala

Alle tal er estimat basert på best tilgjengeleg data frå statsbudsjettet, NAV og SSB. Modellen er bygd slik at ho kan justerast etter kvart som vi får betre data.

Det finst «hol» som må utredast næmare:

  • Distriktsinfrastruktur (ferjer, småflyplassar, lokalsykehus) — detaljar ikkje avklarta
  • Akvakultur og oppdrett — meir konkret politikk må definerast
  • Landbruksmodell — retningen er klar, men konkrete løysingar manglar
  • Reutdanning — kva yrke prioriterast, og rett vs. tilbod må avklarast

Målet er ikkje perfeuksjon, men å vise at partiprogrammet er gjennomførbart og ikkje berre ønsketenking.