Det norske skattesystemet løner passiv formue og straffar aktiv verdiskaping. Vi vil snu det.
Kapital som står i eigedom gjer ingenting for samfunnet. Kapital som blir investert i bedrifter, arbeidsplassar og kompetanse skapar vekst for alle. Vi vil ha eit skattesystem som forstår skilnaden.
Norsk skattepolitikk gjer bustad til den mest skattefavoriserte investeringa i landet. Gevinstskatt på bustadsal er null. Resultatet er at kapital vert parkert i sekundærbustader fordi det er den tryggaste skattefrie investeringa — ikkje fordi folk vil bu der. Det driv opp bustadprisane, det hindrar gründerar frå å reinvestere gevinstar i nye bedrifter, og det held unge menneske utanfor bustadmarknaden.
Universell kapitalkonto fungerer som aksjesparekonto, men for all kapital — bustad, aksjar, bedrift, alt. Gevinst ved sal kan reinvesterast skattefritt. Skatt vert utløyst fyrst når du tek pengane ut til forbruk.
I dag har vi aksjesparekonto, BSU, IPS og ei rekkje andre ordningar — kvar med sine reglar og avgrensingar. Kapitalkontoen erstattar dette med eitt prinsipp: gevinst som vert reinvestert er skattefri, gevinst som vert forbrukt vert skattlagd.
Sel ei bedrift, start ei ny — utan å betale halve gevinsten i skatt. Kapitalkontoen gjer seriell innovasjon mogleg.
Bustadprisane vert dempa når skattefordelen forsvinn. Færre sekundærbustader som investeringsobjekt tyder lågare prisar i marknaden.
Høgare fribeløp i formuesskatten (sjå under) tyder at arbeidande kapital i bedrifta ikkje vert straffa.
Kapital flyt til produktive investeringar i staden for å sitje i parkeringsbustad nummer tre.
Noreg har ein av verdas høgaste delar av formue bunden i bustad. Det er ikkje eit teikn på rikdom — det er eit teikn på feilallokering.
Bustader produserer ingenting. Dei gjev folk ein stad å bu, men dei skapar ikkje arbeidsplassar, innovasjon eller eksportinntekter. Likevel løner skattesystemet bustadkjøp med frådrag for renteutgifter og låg verdsetjing av eigedom.
Vi vil gradvis flytte skattefordelane frå passiv eigedom til aktiv investering. Ikkje ved å straffe bustadeigarar, men ved å gjere det minst like attraktivt å investere i bedrifter og arbeidsplassar. Pengane finst — dei står berre på feil stad.
ROT-frådraget (Renovering, Ombygging, Tillegg) gjev privatpersonar skattefrådrag for handverkstenester i eigen bustad. Sverige har hatt det sidan 2008 — og det fungerer.
I dag betaler tusenvis av nordmenn svart for handverksarbeid. Ikkje fordi dei er kriminelle, men fordi det kvite alternativet er for dyrt. ROT-frådraget senkar prisen på lovleg arbeid og gjer det lønsamt å bruke seriøse handverkarar.
Resultatet er tre ting: mindre svart arbeid, meir skatteinntekter og betre bustadkvalitet. I Sverige auka talet på kvite handverksoppdrag med over 30 % etter innføringa. Det er ikkje teori — det er dokumentert effekt.
Det skal lønne seg å jobbe. Det høyrest sjølvsagt ut, men det norske skattesystemet gjer det ikkje alltid.
Marginalskatten på arbeidsinntekt i Noreg er blant dei høgaste i OECD. Samstundes er formuesskatt på bustad låg, og arva kapital blir behandla mildt. Det betyr at systemet i praksis løner dei som har frå før — og straffar dei som skapar frå grunnen.
Vi vil senke marginalskatten på arbeidsinntekt, spesielt for dei som er i overgangen frå trygd til arbeid. Ingen skal oppleve at dei taper pengar på å ta ein jobb. Samstundes vil vi at kapitalinntekter som ikkje er investert produktivt, skal skattleggjast meir nøytralt.
Økonomi er ikkje ei frittståande sak — det er fundamentet som alt anna kviler på. Utan eit skattesystem som fungerer, finst det ingen pengar til helse, skule eller familie.
Universell kapitalkonto, ROT-frådrag og lågare skatt på arbeid er ikkje tre separate tiltak. Dei heng saman: kapital skal røre seg frå passiv eigedom til aktiv verdiskaping, svart arbeid skal bli kvitt, og folk som jobbar skal sitje att med meir.
Målet er ikkje lågare skattar for nokon — det er betre skattar for alle. Eit system der pengane går dit dei gjer mest nytte, og der folk opplever at innsats faktisk blir løna.
| Reform | Verknad (mrd./år) |
|---|---|
| Gevinstskatt på bustadsal | +8 |
| Fjerne dokumentavgift | −10 |
| Auke formuesskatt bunnfrådrag | −6 |
| Universell kapitalkonto | −2 |
| Skattefrådrag handverkartenester | −6 |
| Herav: redusert svart økonomi | +3 |
| NETTO | −13 |
Vert innført i Fase 3 (år 3–5) av gjennomføringsplanen, når besparingane frå tidlegare fasar frigjer rom.
Bustadtryggleik — fastrente, avgrensa gjeldsansvar og raskare gjeldsordning — heng tett saman med skattereformene.