L. C. Praxis

263 milliardar

Om sjukefråvær, psykisk helse og lovnader utan dekning

Av L. C. Praxis · Mai 2026

I. Observasjonen

I 2026-budsjettet er utgiftene til sjukepengar, arbeidsavklaringspengar (AAP) og uføretrygd til saman 263 milliardar kroner. Sjukepengar: 66,7 milliardar. AAP: 55,9 milliardar. Uføretrygd: 140,6 milliardar. Alle tre postane aukar (Finansdepartementet, 2026).

Til samanlikning er heile forsvarsbudsjettet 100 milliardar. Heile justissektoren 55 milliardar.

I 2025 gjekk 32,7 millionar arbeidsdagar tapt til legemeldt sjukefråvær. Av desse skuldast 8,5 millionar — meir enn ein av fire — psykiske lidingar (NAV, 2026). Psykisk helserelatert sjukefråvær har auka med om lag 45 prosent på fem år.

Samstundes vedtok Stortinget 1. januar 2026 ei endring i arbeidsmiljølova som «tydeleggjer» krava til psykososialt arbeidsmiljø. Og i 2023 la regjeringa fram ein opptrappingsplan for psykisk helse som skal vare til 2033. Psykisk helse er altså prioritert — på papiret. Det reiser spørsmålet: Kva har alle dei tidlegare prioriteringane ført til?

II. Kva veit vi?

Trakta: sjukefråvær, AAP, uføretrygd

NAVs eigne tal viser ei kjede: 70 prosent av nye AAP-mottakarar kjem frå sjukefråvær. 80 prosent av nye uføretrygda kjem frå AAP (NAV, 2025). Det betyr at kvart langvarig sjukefråvær som ikkje blir løyst, har ein statistisk sannsynlegheit for å bli permanent utanforskap.

Oslo Economics anslår at utanforskapet kostar Noreg 190 milliardar kroner i året i tapt verdiskaping — i tillegg til trygdeutgiftene (Oslo Economics, 2024).

Psykisk helse på arbeidsplassen

STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt) anslår at 35 prosent av langtidsfråværet er arbeidsrelatert. Av alle sjukefråværstilfelle i løpet av eit år kan om lag 15 prosent tilskrivast psykososiale forhold på jobben (STAMI, 2021).

Ein gjennomgang av 31 langtidsstudiar med over 200 000 deltakarar viser at psykososial kvalitet på jobben — kontroll over eige arbeid, sosial støtte, tydelege roller — er sterkt og uavhengig knytt til psykisk helse og sjukefråvær (Dagens Medisin, 2024).

Arbeidstakarar som opplever lite støttande leiing har 50 prosent høgare risiko for langtidsfråvær over 40 dagar. Mobbing på arbeidsplassen aukar risikoen for både sjukefråvær, psykiske plager og uføretrygd (STAMI, 2016).

Blant 20-åringar skuldast 30 prosent av sjukefråværet psykiske plager. Lettare psykiske lidingar — situasjonsbetinga ubalanse, uspesifiserte plager — har auka med 145 prosent (NAV, 2025).

Ei historie med brotne lovnader

Psykisk helse har vore «prioritert» i norsk helsepolitikk i over 25 år. Det er verdt å sjå på kva det har betydd i praksis.

I 1998 kom den første opptrappingsplanen for psykisk helse. I perioden han varte, vart talet på sengeplassar i psykiatrien betydeleg redusert — trass i at politikarane lova det motsette.

I 2014 innførte helseminister Bent Høie «den gylne regelen»: psykisk helsevern og rusbehandling skulle ha sterkare budsjettvekst enn somatikken. Regelen vart gjentekne gonger broten av helseføretaka. Ingen konsekvensar følgde.

I 2023 la Støre-regjeringa fram ein ny opptrappingsplan for psykisk helse, med 3 milliardar kroner over ti år. Psykologforeningen kalla finansieringa «utilstrekkeleg». Midlane blir løyvde som rammetilskot til kommunane — det er ikkje garantert at dei faktisk blir brukte på psykisk helse (Psykologforeningen, 2023).

I 2025 fekk psykisk helse- og rusklinikken ved Oslo universitetssykehus beskjed om å kutte 110 millionar frå budsjettet. Budsjettet til klinikken ventast redusert med nær 25 prosent over få år. I Nord-Noreg vart to av fire DPS-døgnseksjonar vedtekne nedlagde. Ventetida for psykisk helsevern for vaksne var 55 dagar i 2024 — målet er 40 (Helsedirektoratet, 2025).

Psykologtidsskriftet omtalte historikken som «ein svinesti av svikt og brotne lovnader» (Reme, 2022).

Helseføretaksmodellen: innebygd ansvarsfråskriving

Eit mønster gjentek seg: politikarane set mål, helseføretaka gjer noko anna, og ingen blir haldne ansvarlege. Modellen er utforma slik.

Då sjukehusa vart organiserte som føretak i 2002, vart dei styrte etter ein bedriftsøkonomisk logikk. Stortinget vedtek overordna mål. Helseministeren gjev oppdragsbrev. Men føretaksstyra — som ikkje er demokratisk valde — tek dei faktiske budsjettavgjerdene. Når budsjettet strammar til, taper psykisk helse. Kvar gong. Psykiatri er aldri «lønnsamt» i eit system som måler aktivitet i DRG-poeng og dagkirurgiske inngrep.

Riksrevisjonen har dokumentert «kritikkverdige og alvorlege manglar» i psykisk helsevern. Stortinget har gjentekne gonger bede om at psykisk helse blir prioritert. Helseføretaka gjer det motsette. Talet på sengeplassar i psykiatrien er meir enn halvert sidan modellen vart innførd (Riksrevisjonen, 2021). I 2025 la eit representantforslag på Stortinget fram krav om å utgreie alternativ til heile modellen (Stortinget, 2025).

Noreg brukar allereie meir pengar per innbyggjar på psykisk helsevern enn noko anna land, med høgare tettleik av psykiaterar og psykologar enn nokon andre. Likevel er ventelistene lange, dei tilsette utslitne, og pasientane får for lite hjelp (Røssberg, 2023). Problemet er ikkje mangel på ressursar. Det er eit styringssystem som gjer det rasjonelt for kvart enkelt føretak å nedprioritere det politikarane seier dei skal prioritere.

Den nye arbeidsmiljølova: tydeleggjering, ikkje endring

Frå 1. januar 2026 «tydeleggjer» arbeidsmiljølova krava til psykososialt arbeidsmiljø. Lovteksten nemner no eksplisitt: uklare eller motstridande krav, emosjonelle belastningar, ubalanse mellom arbeidsmengd og tid.

Men som Arbeidstilsynet sjølv presiserer: dette er ikkje nye krav. Det er ei presisering av plikter som allereie gjaldt (Arbeidstilsynet, 2025). Arbeidsgivarar som ikkje har teke vare på psykososialt arbeidsmiljø, har altså brote lova i årevis. Det nye er at det no er lettare å handheve — Arbeidstilsynet har signalisert at dei vil prioritere tilsyn og kan leggje på brotsgebyr på staden.

Spørsmålet er om tydelegare lovtekst endrar noko når det grunnleggjande problemet er manglande oppfølging og kultur.

III. Kva betyr dette for politikken?

Det norske systemet behandlar psykisk helse som eit helseproblem som skal løysast med helsetenester. Når fleire blir sjuke, løyver vi meir til behandling. Når behandlingskapasiteten ikkje strekk til, lagar vi opptrappingsplanar. Når opptrappingsplanane ikkje blir følgde opp, lagar vi nye.

Samstundes viser forskinga at ein betydeleg del av dei psykiske plagene som fører til sjukefråvær oppstår på — eller blir forsterka av — arbeidsplassen. Dårleg leiing, uklare roller, mobbing, høge krav utan kontroll. Dette er ikkje forhold som blir løyste av ein psykolog etter 55 dagars ventetid.

I partiprogrammet til Pragmatikerne er utgangspunktet at effektivisering betyr betre arbeidsmiljø og leiing — ikkje å springe fortare. For psykisk helse betyr det tre ting:

Invester i arbeidsplassen, ikkje berre i behandling. STAMI dokumenterer at ein betydeleg del av sjukefråværet kan førebyggjast gjennom betre psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Kontroll over eige arbeid, støttande leiing og tydelege roller er dei faktorane som vernar. Ein SINTEF-studie viser at målretta leiing kan redusere sjukefråværet med opptil 20 prosent. Førebygging er billegare enn reparasjon.

Mål effektivitet inkludert sjukefråvær. I dag kan ei verksemd rapportere høg produktivitet medan sjukefråværet er 10 prosent. Pragmatikerne meiner at effektivitet alltid skal målast inkludert sjukefråvær. Då blir det synleg at arbeidsgivarar som investerer i arbeidsmiljø, faktisk leverer meir.

Bryt trakta. Kjeda sjukefråvær → AAP → uføretrygd er dokumentert. Kvart langvarig sjukefråvær som ikkje blir løyst tidleg, har ein statistisk sannsynlegheit for å bli permanent. Det betyr at tidleg intervensjon på arbeidsplassen — ikkje berre raskare tilgang til behandling — er avgjerande. Den nye IA-avtalen 2025–2028 peikar i denne retninga, men utan forpliktande mekanismar risikerer ho å bli endå ein plan som ser bra ut på papir.

Slutt å gøyme seg bak føretaksmodellen. Helseføretaka er eit styringssystem der politikarane set mål og føretaksstyra tek budsjettavgjerdene. Resultatet er føreseieleg: psykisk helse taper mot somatikk i kvart budsjettmøte, fordi systemet løner «lønsame» inngrep. Politikarane kan seie at dei prioriterer psykisk helse. Føretaka kan seie at dei følgjer budsjettrammene. Ingen er ansvarlege. Anten må styringsmodellen endrast slik at politiske prioriteringar faktisk blir følgde opp — eller så må vi slutte å late som at psykisk helse er prioritert.

Noreg har brukt 25 år på å love at psykisk helse skal prioriterast i helsevesenet. Resultatet er lengre ventelister, kutt i døgnplassar og ein opptrappingsplan som fagmiljøa kallar underfinansiert. Systemet behandlar psykisk helse som eit helseproblem som skal løysast med helsetenester, medan forskinga viser at ein stor del av problemet oppstår på arbeidsplassen. Og styringsmodellen sørgjer for at sjølv dei midlane som blir løyvde, ikkje nødvendigvis blir brukte på det dei er meinte for.

263 milliardar kroner i året. Det er prisen vi betaler for eit system som reparerer i staden for å førebyggje, og som lovar i staden for å levere.


Referansar

Arbeids- og inkluderingsdepartementet. (2025). Prop. 1 S (2025–2026). → Fullstendig referanse

Arbeidstilsynet. (2025). Kravene til det psykososiale arbeidsmiljøet blir tydeligere frå årsskiftet. → Fullstendig referanse

Dagens Medisin. (2024). Psykososial kvalitet på jobben styrer sjukefråværet. → Fullstendig referanse

Helsedirektoratet. (2025). Psykisk helsevern for vaksne — ventetid. → Fullstendig referanse

Holte, A. (2022). Ein svinesti av svikt og brotne lovnader. Psykologisk.no. → Fullstendig referanse

NAV. (2025). Utviklingstrekk i folketrygda: Helserelaterte ytingar. → Fullstendig referanse

NAV. (2025). Stadig fleire blir sjukmelde med ein psykisk diagnose. Arbeid og velferd. → Fullstendig referanse

NAV. (2026). Nedgang i sjukefråværet i 2025. → Fullstendig referanse

Norsk Psykologforening. (2023). Gode mål, men manglar konkrete tiltak og finansiering. → Fullstendig referanse

Oslo Economics. (2022). Samfunnsøkonomisk vurdering av marginalisering og utanforskap. → Fullstendig referanse

Riksrevisjonen. (2021). Undersøking av psykiske helsetenester. → Fullstendig referanse

Røssberg, J. I. (2025). Kvifor får vi så lite ut av pengane i norsk psykiatri? Aftenposten. → Fullstendig referanse

Statens arbeidsmiljøinstitutt. (2016). Arbeidsplassen og sjukefråvær. → Fullstendig referanse

Statens arbeidsmiljøinstitutt. (2021). Arbeidsrelaterte helseproblem og sjukefråvær. → Fullstendig referanse

Toppe, K. & Mossleth, S. (2025). Representantforslag om helseføretaksmodellen. Stortinget. → Fullstendig referanse

Om forfattaren: L. C. Praxis skriv om politikk, økonomi og kvardagsliv for Pragmatikerne.

Les også: Kven ber risikoen? — Om bustadlån, renterisiko og gjeldsproblem.

Les om arbeidsglede-politikken