Noreg får for få born. Ikkje fordi folk ikkje vil ha born, men fordi barrierane er for store.
Bustad, barnehage, karriere — alt kjem samstundes. Mange utset foreldreskap fordi dei ikkje ser korleis det skal gå opp. Vi vil fjerne dei barrierane som gjer at folk vel bort noko dei eigentleg ønskjer.
I 2024 var fruktbarheitstalet i Noreg nede på 1,38 born per kvinne — langt under det som trengst for å halde befolkninga oppe. Det er ikkje eit tal som kjem av at folk har slutta å ønskje seg born.
Undersøkingar viser at dei fleste unge ønskjer seg to eller tre born. Men dei får færre enn dei vil, fordi det ikkje passar inn. Studiar tek lenger, bustadmarknaden er dyrare, og arbeidslivet forventar full tilgjenge.
Når eit samfunn gjer det vanskeleg å få born, er det ikkje individet som feilar. Det er systemet som sviktar. Vi meiner staten har eit ansvar for å fjerne dei strukturelle hindringane — ikkje for å presse folk til å få born, men for å gjere det mogleg for dei som vil.
Barnehage er ikkje barnepass — det er den fyrste og viktigaste læringsarenaen. Difor skal han vere gratis for alle.
I dag betalar ein norsk familie rundt 40 000–50 000 kroner i året for barnehageplass. For ein familie med to born er det nesten 100 000 kroner — pengar som elles kunne gått til bustad, sparing eller eit tredje born.
Gratis barnehage fjernar ein konkret økonomisk barriere, særleg for unge familiar som allereie har stram økonomi. Det er òg eit likestillingsgrep: det gjer det enklare for begge foreldre å vere i jobb, og det sikrar at alle born får eit godt tilbod — uavhengig av foreldra si lommebok.
Du skal ikkje måtte velje mellom utdanning og born. Likevel er det akkurat det mange studentar opplever i dag.
Vi vil innføre ei studieforeldrepakke som gjev studentar med born auka stipend, rett til barnehageplass frå semesterstart, og tilpassa studieløp med utvida normert tid. Ikkje som unntak, men som standard.
Dei fleste som får born under studietida i dag, gjer det trass i systemet — ikkje takka vere det. Vi vil snu det. Å velje å bli forelder tidleg skal vere ein moglegheit, ikkje eit karrierehinder.
Nokre livsfasar kostar meir enn andre. Når du blir forelder, treng du meir — ikkje eit lån, men eit tilskot.
Vi vil at livsfasestøtta skal vere stipendbasert og utbetalast gjennom NAV. Storleiken avheng av livssituasjonen: fyrstegongsforeldre, aleineforeldre og familiar med låg inntekt får meir. Pengane er ikkje øyremerkte — du bruker dei på det familien treng mest.
Poenget er enkelt: samfunnet har ei eigeninteresse i at folk får born. Då bør samfunnet også bere ein del av kostnaden — ikkje berre gjennom tenester, men gjennom direkte økonomisk støtte i den fasen der det trengst mest.
Du får ikkje born viss du ikkje har nokon stad å bu. For mange unge er bustadmarknaden den største barrieren mot å starte familie.
Gjennomsnittsprisen på ein bustad i Oslo er over 5 millionar kroner. Sjølv med to inntekter tek det år å spare eigenkapital. Og i mellomtida tikkar den biologiske klokka.
Vi vil ha startlån som faktisk fungerer for unge familiar, bustadområde med familiebustader til ein pris som gjev meining, og ein bustadpolitikk som forstår at bustad ikkje berre er eit investeringsobjekt — det er grunnlaget for familielivet. Bustadpolitikk er familiepolitikk.
Familiepolitikk heng saman med bustad, arbeidsliv og utdanning. Sjå heile partiprogrammet.
Les meir i partiprogrammet