Du kan ikke gi god omsorg hvis du selv er utslitt. Helsepolitikken starter med arbeidsvilkårene.
Helsetjenestene skal være offentlige og tilgjengelige for alle. Men det er vanskelig å forstå at dagens organisering er optimal. Fra mediene og fra ansatte selv ser det ut som rovdrift på individer og ledelse som ikke fungerer.
Du kan ikke gi god omsorg hvis du selv er utslitt. Helsepolitikken starter med arbeidsvilkårene til de som jobber der — sykepleiere, helsefagarbeidere, leger.
Arbeidsmiljøloven gjelder også i helsevesenet. Doble vakter, underbemanning og ledere som styrer etter budsjett i stedet for mennesker — det er ikke effektivt, det er rovdrift. Og det betaler vi alle for gjennom sykefravær, turnover og dårligere behandling.
Vi vil at helsearbeidere skal ha forutsigbare arbeidsplaner, tilstrekkelig bemanning og en arbeidshverdag som er bærekraftig over et helt yrkesliv.
Den beste legen er ikke nødvendigvis den beste lederen. Vi vil skille fagledelse og menneskeledelse, og ha profesjonelle ledere som kan bygge arbeidsmiljø.
I helsevesenet forfremmes ofte dyktige fagfolk til ledere — uten opplæring i det som ledelse faktisk innebærer: personalansvar, konfliktløsning, arbeidsmiljø og organisering. Resultatet er at vi mister en god fagperson og får en dårlig leder.
Vi vil ha ledere som er utdannet til å lede mennesker, og faglige ledere som får bruke kompetansen sin der den gjør mest nytte. Begge roller skal ha lik status.
Kjernetjenestene i helsevesenet skal være offentlige. Rom for private supplement, men ingen privatisering av det som alle trenger tilgang til.
Og ikke samme leger i begge systemer. Når spesialister jobber halv tid i det offentlige og halv tid privat, er det det offentlige tilbudet som taper. Pasientene i det offentlige venter lenger, mens de som kan betale går foran.
Vi vil ha tydelige skiller mellom offentlig og privat helsetjeneste, slik at det offentlige tilbudet faktisk fungerer for alle — uavhengig av lommebok.
Flytte ressurser fra behandling til forebygging. Styrke psykisk helsetilbud kraftig, spesielt for unge og ansatte i belastende yrker.
Det er billigere å forebygge enn å behandle — og det er bedre for mennesker. Likevel bruker vi mesteparten av helsebudsjettet på å reparere skader som allerede har skjedd. Vi vil snu denne prioriteringen.
Psykisk helse skal behandles med samme alvor som fysisk helse. Ventetidene for psykologhjelp er uakseptable, spesielt for unge. Lavere terskel og raskere hjelp — det er forskjellen mellom forebygging og krise.
Effektivisering i helsevesenet betyr ikke at sykepleiere skal løpe fortere. Det betyr at de skal slippe å gjøre ting en maskin kan gjøre bedre.
Tunge løft, repetitiv dokumentasjon, manuell logistikk — teknologi kan avlaste der belastningen er størst. Vi vil at digitaliseringsinvesteringer treffer førstelinja, ikke bare administrasjonen. Sykepleieren skal merke forskjellen, ikke bare IT-avdelingen.
Norge har kompetansen til å utvikle helseteknologi i verdensklasse. Det er en investering som gir dobbel avkastning: bedre arbeidsforhold og et eksportpotensial.
Effektivitet målt inkludert sykefravær. En avdeling som presser de ansatte og får høyt sykefravær er ikke effektiv — den skyver kostnadene til NAV.
I dag måles sykehusavdelinger og kommunale tjenester på budsjett og produksjon. Men en avdeling med lavt budsjett og 15 % sykefravær er ikke billig — den er dårlig drevet. Kostnadene dukker bare opp et annet sted.
Vi vil innføre effektivitetsmål som inkluderer sykefravær, turnover og medarbeidertilfredshet. Først da ser vi hva som virkelig fungerer — og hva som bare ser bra ut på papiret.
Helse er bare ett av flere områder i partiprogrammet. Se hele politikken vår.
Les mer i partiprogrammet